Nettverkseffekten

Før i tiden, i gamledager, var det slik at hvis jeg hadde bestemt meg for å kjøpe noe, gjerne noe som koster litt, slik at det faktisk ville medføre en risiko dersom jeg kjøpte feil, ville jeg forhøre meg med mine aller nærmeste for å få råd til hva jeg burde kjøpe. Slik som en skoledagbok, en bestemt jakke som man kunne fått i to ulike farger, og selvfølgelig walkman… Vi hadde ikke internett, og hadde ingen mulighet til å søke oss frem for å finne det rette. Derfor kunne viktige avgjørelser i livet, som hvilken bukse man burde kjøpe, og hvor man fikk kjøpt de beste skoene, bli bassert på hva vennene dine mente. Og hvem har vel ikke oppdaget å bli lurt til å kjøpe noe som ikke var så bra allikevel, fordi hun i butikken syntes det var SÅ fint til deg!

I dag vil dagens unge kunne knipse bilde i prøverommet, poste bildet på bloggen, og få tilbakemeldinger der og da. Også blir det opp til innehaver av nevnte blogger å vurdere hva som er smisk, og hva som er reelt av tilbakemeldingene man får. Men den risikoen har man nå uansett, om det er på nett eller på skolen. Det er bare å være ærlig.

 

I dag drar vi det enda et hakk lengre i enkelte sammenhenger. Jeg tenker på hver gang jeg skal handle noe på Ellos.no. Hvis jeg finner et skjørt som jeg virkelig har lyst til å kjøpe, så vil jeg jo gjerne ha noe som passer til. Siden deres er laget slik at jeg automatisk får opp forslag til klær som matcher. Hvis jeg ønsker å kjøpe en genser, får jeg opp hvilken singlet som vil passe inni genseren, hvilken bukse som ville blitt kjempefin til, solbriller, sko og en søt liten veske, som alt sammen er generert ut fra denne genseren som jeg har så lyst på.

I tillegg kan jeg lese hva andre som har kjøpt akkurat denne genseren syntes om plagget, også kan jeg unngå å kjøpe noe som kanskje ikke i det hele tatt svarte til forventningene. Det er ikke bare veldig smart og besparende for min del, men det gjør også opplevelsen ved å handle klær på nettet til noe fordelaktig. Jeg sparer både tid OG penger. Og i og med at tid er penger, sparer vi jo faktisk dobbelt så mye! (Nja…)

 

I tillegg til dette får jeg også opp en kolonne som forteller meg hva andre som har kjøpt akkurat den genseren jeg vil kjøpe, også har kjøpt. Sjansen for at jeg kan komme til å like noe av disse antrekkene er veldig til stedet. Dette er en del av det vi kaller nettverkseffekter.

Du finner det på veldig mange ulike nettbutikker. Slik som bøker. I og med at bøker jo faktisk er en av de tingene vi gjerne ikke prøver før vi bestemmer oss for om vi vil ha de eller ikke, så er det jo greit å vite hva andre, som også har lest Harry Potter, og elsket den serien, har kjøpt. For hvis 100 stk har kjøpt de 10 siste, eller enda flere, bøkene du har kjøpt, så er det en viss sjanse for at du kan komme til å like den neste boken de velger.

 

Dette har med et system å gjøre. Men ikke minst er det faktisk slik at vi gjerne lar oss friste av de varene som «andre også har kjøpt», selv om mange av oss kanskje er litt «da skal hvertfall ikke jeg kjøpe den jakken, hvis så mange andre har kjøpt den». Men, get real… hvis det var så viktig for meg å skille meg ut, og å ikke ha den samme kjolen som alle andre har, så hadde jeg vel kanskje ikke handlet på Ellos heller, eller..

Nei, da blir det tross alt noe annet med bøker, som det strengt tatt ikke har så mye å si om det er flere som har kjøpt. Og egentlig så er det faktisk helt «KONGE» de gangene jeg treffer noen som har lest Sagaen og Isfolket, for da har vi VIRKELIG noe å snakke om! «Åh.. Hvem liker du best da? Jeg liker Saga.(BOMBE)» 

 

For å virkelig få forklart hva nettverkseffekter EGENTLIG er, kan vi låne et par linjer fra Wikipedia:

 

«En nettverkseffekt er en karakteristikk som gjør at et gode eller en tjeneste har en økt verdi for en potensiell kunde avhengig av antallet andre kunder som også eier eller vruker godet eller tjenesten. Med andre ord, markedsandelen i bedriften blir en variabel i verdifunksjonen for den neste konsumenten. Nettverkseffekter kan være blant forutsetningene som skaper utvikling i retning av monopol eller endog naturlig monopol»

 

En del av dette med nettverkseffekter kan også gå på det som har med bruken av det å gjøre.

 

La oss si at vi spoler tilbake til 2006. Facebook er i ferd med å se dagens lys. Men så blir det liksom ikke helt den store greia. Så i stedet for å slå igjennom som et massivt tordenvær på nettet (som vi jo vet i dag at det faktisk gjorde), så er det bare noen få som synes det er noe greie i å bruke dette verktøyet. Det flopper rett og slett..

Hva da.. Du sitter der med en nettverks-greie.. Poster innlegg i ny og ne, men det er jo ingen som leser det.. Det er ingen som kommenterer eller gir deg «likes». Ingen å skryte til om forrige Topp-tur, og ingen å fortelle til at vesla har fått sin første tann. Så hva skjer.. Jo det blir en greie for spesielt interesserte.

 

Tenk så videre.. For de av oss som husker den spede begynnelsen til fenomenet «SMS», var det ikke den helt store greie helt med en gang, for man kunne ikke sende sms til alle. Det var faktisk ikke alle telefoner som kunne ta i mot SMS. Dessuten var det utrolig mange, spesielt av de eldste brukerne, som ikke var interessert i å bruke SMS. Det var nytt, moderne, og bare noe tull som ungdommen holdt på med. Jo, meningene rundt dette nye var mange. 

Rart å tenke på nå i dag. Det finnes knapt et menneske, i alle fall i Norge, som ikke sender en SMS i ny og ne. Det er heller ingen utfordring å lese disse lenger. Så kan det være at mobiltelefonene er litt lettere å ha med å gjøre nå i dag enn det det var før, i de riktig gamle tider, sånn på slutten av 90-tallet. 

 

Det jeg mener er at hvis mange bruker en tjeneste, slik som SMS, så vil det være en god verdi i det. Men hvis det kun er du og ti stykker til i hele landet som bruker tjenesten, så vil det ikke være like nyttig, og ikke like gøy heller.

 

Begrepet «Nettverkseffekt» ble først begynt brukt av en mann som het Robert Metcalfe, som også var den samme mannen vi kan takke for at du blant annet sitter her og kan lese det jeg har skrevet. Og for alt annet du foretar deg på nettet. Han skapte nemllig noe som de kalte Ethernet, som igjen var starten på det vi i dag kaller Internett.  Tanken bak begrepet er beskrevet på nettsiden www.markup.no på følgende måte:

 

«Begrepet innebærer at verdien av et nettverk øker kvadratisk med hver nye bruker av nettverket.» 

Jeg kunne jo kjede dere med å fortelle dere at verdien av nettverket kan beskrives med en formel som heter verdien=n2 -n, men det ville vel hverken jeg eller du som leser her ha den største interessen av..

 

Uansett så er nettverkseffekten den som har blitt brukt på flere av de største og raskest voksende bedrifter/selskaper i dag, slik som Facebook og Twitter, som i dag har betydelige markedsandeler (det er slik man omtaler disse som er de kuleste folka i klassen i dag). 

Men for å skille nettverkseffekten fra et annet beslektet begrep, nemlig stordriftsfordeler, kan man si at nettverkseffekten skjer ved etterspørsel, mens stordriftsfordeler skjer ved produksjonen. 

Det vil altså være mer og mer nyttig å bruke en tjeneste ettersom fler bruker den samme tjenesten. MSN, Skype og Viber er lignenede tjenester som ville være unyttig dersom man var den eneste som brukte det. 

 

Nettverkseffekter har fysiske og psykologiske elementer. De fysiske elementene går på at samspillet mellom de som bruker tjenesten er mindre styr. Det er lettere på alle måter. Det vil være enklere å kunne ringe til en annen person uten at man må bytte telefon for å kunne ringe på et annet nettverk. Konsekvensen kan sies å gå på at en ny bruker av en slik type tjeneste vil tilføre nettverket noe mer. En ekstra person, og mange flere interaksjoner, i og med at man har en ekstra å ringe til, og en ekstra som ringer til de andre, hvis vi fortsatt skal bruke eksemplet med telefonen.

 

Den psykologiske delen av det er det som har med å ta beslutninger å gjøre. Og det er faktisk ikke slik at vi alltid tar gode beslutninger, selv om vi synes at vi gjør det selv. Det kan være at vi bestemmer oss for å begynne å bruke en tjeneste som er nettverksbassert, som et nytt sosialt medie, fordi vi påvirkes av mennesker rundt oss, hva vi føler, hva vi tenker, og også sammenhengen. Kanskje jobben eller syklubben har en gruppe på Facebook. Du kan fort føle deg utenfor ved å ikke joine gruppen. Og har du ikke Facebook fra før, så vil sjansen for at du oppretter en profil være sterkere enn om du ikke hadde vært en del av denne syklubben. 

 

Noen, slik som min kjære mor, ville nok aldri opprette noen profil på Facebook om så hele hennes eksistens var avhengig av det, men for de av oss som er litt rundt på nettet, vet vi at vi stadig dumper borti flere og flere tjenester på nettet hvor man kun kan logge på med facebook-kontoen sin. Et eksempel på dette er Spotify, hvor man faktisk må logge på med brukernavn og passord fra Facebook. Det betyr at de som ønsker å benytte denne tjenesten også må ha en profil på Facebook. Så man risikerer å bli ekskludert fra enkelte samfunn, både RL og på nett hvis man ikke ønsker å være en del av Facebook.

 

Facebook er forrestene et svært unikt fenomen. Ikke lenger unikt i det store sammenhengen i forhold til å være et sosialt medie, men de gjorde stor suksess, mer eller mindre over natten, i det de startet opp. 

Jeg for min del kan bare huske at jeg plutselig fikk en haug med mailer fra ett eller annet som ville at jeg skulle «klikk her for å se hva dine venner driver med». Jeg forsto ikke hva det var, tenkte at det var noe dating-greie, og i og med at jeg akkurat hadde fått meg kjæreste, så var det hvertfall ikke noe jeg hadde behov for. 

Men etter noen dager skjønte jeg at det var flere som hadde fått de samme type mailene, så jeg bestemte meg etter hvert for å ta en titt på dette for å se hva det var. 

 

Overraskelsen var stor da jeg etter hvert skjønte at jeg ikke var den eneste som hadde tenkt å teste dette. Det var folk jeg hadde gått sammen med på folkehøgskolen, det var folk jeg ikke hadde sett siden vi var veldig små, og plutselig hadde det åpnet seg et stort potensiale for å kunne holde kontakten med de alle sammen!

Etter hvert som årene har gått, har jeg nok flere «Facebook-venner» enn jeg har venner jeg tar en kaffe med, men jeg synes Facebook er en interessant plattform, ikke bare som sosial kanal for å holde kontakt med gamle venner, men også som et supert verktøy for å kunne knytte nye kontakter, og drive nettverksbygging, som jo faktisk er en av de beste virkemidler for å kunne drive virksomhet, om det er organisasjon for interesser, eller større bedrifter.

 

Nå i dag er det ingen som ikke vet hva Facebook er, og selv om mamma ikke har Facebook selv, så får hun nok med seg mer enn hun egentlig vil innrømme. Selv om hun er veldig bestemt på at Facebook bare er tull.

Jeg er ikke enig med henne der, for jeg ser stor nytte på veldig mange måter. I dag kan jeg ha kontakt med min tante som bor i Sverige, som jeg før kanskje snakket med et par ganger i året. Koselig synes jeg! 🙂

 

Nettverkseffektene for Facebook er uvurdeerlige. Det er en vekst og en utvikling som rett og slett mangler sidestykke på noe vis. Man kan ikke sammenligne den veksten og den utviklingen Facebook har hatt med noe annet, hverken RL eller på nett. Det som nok flere av oss anså til å være en døgnflue, har vist seg å bli et sterkt verktøy som er ett av de viktigste verktøyene vi har i vår infrastruktur.

 

Jeg sier bare ❤ ❤ ❤ Face, assa! 😉

Advertisements