Meningen med livet..

Jeg sitter og tenker på at egentlig så kanskje vi lever i en fiktiv virkelighet..

Da jeg var liten, så trodde jeg, helt seriøst, at vi levde i en slags film/tv-serie, og at andre mennesker satt og så på alt vi gjorde. Slik som vi satt og så på alt andre gjorde på de filmene og tv-seriene som vi så på.

Jeg tror faktisk at det gikk ganske lang tid før jeg forsto at det ikke var helt slik det var. At vi faktisk ikke lever i en film-verden. Det ER faktisk ingen som sitter og ser på livet mitt på TV.

Eller er det det?

Hva hvis vi egentlig bare lever etter et manus som noen har skrevet?

Kanskje det er dette vi kaller skjebnen? At livet vårt faktisk er forhåndsbestemt?

Tenk om det er bestemt at jeg skal sitte her akkurat nå å skrive dette innlegget, slik at du kan sitte der og lese det?
Noen ganger skjer det ting i verden som gjør at denne tanken forsterker seg.

Slik som når det har skjedd en stor bilulykke, og bilen er totalt smadret, og menneskene som satt i bilen kryper ut av vraket som om ingen ting skulle skjedd. Da tenker jeg på en strofe som bestemoren min alltid pleide å si: «Det er ei mening med alt».

Den strofen som av og til slår alvorlige sprekker, som når barn får kreft, eller når det skjer ting som er så håpløst grusomt at ingen kunne klart å forutse det. Da er jeg ikke sikker på om det er en mening med alt.

Men så, når man ser på gode ting, som at jeg, til tross for hva eksen min sa den gangen for 8 år siden, allikevel bestemte meg for å bli med på å lage studentrevyen på Rena, og at hun jeg hadde med meg som revysjef hadde blitt kjent med han som ble leid inn som teknikker, og at han som var med som lydmann faktisk ble med på den jobben, slik at jeg fikk truffet ham.

Og at jeg et år etter skulle sitte på MSN i påsken og skrive med akkurat denne lydmannen, og faktisk tørre å si det som det var «Jeg skal ha deg, jeg.»

Tre år og noen måneder etterpå giftet vi oss, og nå ligger han faktisk i sengen vår og venter på at jeg skal komme å legge meg.

Noen ganger lurer jeg på om det allikevel er slik at det er en mening med alt..
Og meningen min er å være sammen med han lydmannen fra den studentrevyen fra 8 år tilbake. 🙂

God natt, verden! 🙂

Advertisements