Spøkelsene mine

Italo Calvino said: The more enlightened our houses are, the more their walls ooze ghosts. Describe the ghosts that live in this house:

Image credit: “love Don’t live here anymore…” – © 2009 Robb North – made available under Attribution 2.0 Generic

I dag hadde jeg lyst til å skrive litt igjen.

Så da trykket jeg på knappen som het «inspire me» her inne på wordpress. Kanskje jeg finner på noe moro?

Jeg skal fortelle om spøkelsene i det avbildede huset! Jeg ser ikke bildet, så det blir ikke lett..
Hva med mine egne spøkelser da?
Oi da.. Jeg har ingen spøkelser lenger. Har flyttet fra dem jeg. Nå er det en ren liten og ny leilighet uten noen forstyrrende og uforklarlige greier..

Men jeg fikk altså lyst til å skrive..

Kan ha noe med å gjøre at jeg sitter med en tykk bok Merkevareledelse og forsøker å skjønne det som står der.
Boken jeg snakker om heter Merkevareledelse på Norsk 2.0, og er skrevet av Bendik M. Samuelsen, Adrian Peretz og Lars E. Olsen. Peretz og Olsen er forelesere for dette faget hos NKS, så det synes jeg er ekstra moro.
Men uansett hvor interessant boken er, så er det så mye annet som også er interessant, og veldig mye annet som også har bosatt seg i hodet mitt, så det er lett at tankene vandrer, også blir man litt distrahert. Er det ikke typisk?

Husker da jeg gikk på barneskolen. Jeg har alltid vært lett å distrahere. Da ble jeg satt bak et skjermbrett i klasserommet, sikkert i et forsøk på å få meg til å konsentrere meg. Men jeg har jo alltid vært slik at jeg vil følge med på det som skjer. Vil ikke gå glipp av noe. Så det hele resulterte vel bare i enda mer distraksjon for min del. Da fikk jeg jo bare med meg lydene! Det var jo enda værre! Det beste/værste er at jeg har ikke forandret meg en skrue på ca 25 år. Er fremdeles slik at jeg må få med meg det som skjer. Kan ikke gå glipp av noe.

Nå om dagen er det enda større muligheter for å bli distrahert, med Facebook, Twitter, iPhone, iPad og min elskede MacBook Pro. Så har vi spotify, Wimp, telefoner som ringer og plinger, rister og vibrerer og blinker.

I tillegg til dette bor vi bokstavlig talt på en byggeplass, og det er ikke alltid like enkelt å konsentrere seg om det man skal når leiligheten nesten rister av borring, hakking og during.

Nå gjør jeg det igjen, ikke sant? Finner alle unnskyldninger i verden for hvorfor jeg ikke får til å konsentrere meg, slik at jeg igjen distraheres fra det jeg egentlig skulle gjøre.

I tillegg til det fikk jeg nå selvfølgelig behov for å ta en tur på do, ut og ta en røyk, inn igjen for så å rigge seg til igjen, med bok, headset og spotify, for så å finne ut at jeg egentlig er litt sulten, så kanskje det er på tide å lage middag?

Kanskje jeg har spøkelser i huset mitt allikevel? Hm.. Spøkelsene i hodet kan jeg vel aldri flytte fra..

Vel, full konsentrasjon nå! Bare 14 sider igjen til jeg har lest de sidene jeg skulle lese i dag!

Ciao!

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s